Ja det tror jeg faktisk vi hadde i dag.. Og jeg må bare dele historien med dere...
I dag har vi vært på besøk hos mine svigerforeldre, og etter noen timer der skulle vi kjøre videre for å kjøpe en skiboks. Alle fire var med på tur i dag; jeg, mannen, lille G og vårt firbente familiemedlem Musty. Lille G liker ikke å sove på dagen. Han vil heller være våken å være sammen med mamman sin, noe som i dag resulterte i en overtrøtt liten gutt.
Med en gang vi satte oss i bilen for å kjøre fra svigers, begynte han å hyle. Vi bestemte oss for å kjøre litt for å se om det gav seg. Neida.. det vedvarte og mor hoppet ut av bilen. Fikk Musty frem i forsete slik at jeg kunne sette meg bak. Jeg må bare legge til at jeg har hatt null energi i dag, så tålmodigheten var ikke på topp....
Jeg prøvde å gi lille G litt flaske mens vi kjørte, smokken, men ingenting virket...
Når vi kom frem til huset der vi skulle kjøpe skiboks måtte vi rygge bilen inn i en trang garasje for å få heiset skiboksen på bilen. Mens mannen jobber sitter jeg og lille G bak i bilen og Musty foran. Lille G skriker fortsatt og ingenting hjelper. Jeg kan fortelle at stressnivået var høyt hos mor nå. Plutselig hører jeg brekningslyder fra forsetet og tror du ikke hunden står å kaster opp i forsetet?
Jeg kaver meg ut av bilen og beveger meg forbi mennene som jobber med skiboksen. I hånda har jeg våtservietter og en pose. Jeg får tørket opp og kastet papiret med oppkast i en pose og går tilbake til lille G som fortsatt gråter i baksetet. Igjen hører jeg brekninger fra forsetet og nok en gang kaster hunden opp.. Om my G... tenker jeg. Ut igjen, og samme prosedyre.
Tilbake i baksete må jeg nå ta opp lille G og prøver å legge han på magen. Hunden kaster nok en gang opp foran i bilen og denne gangen får jeg ikke gjort stort. Etter kansje 15 min er vi klare til å dra. Lille G er på plass hylende i stolen sin, og hunden har lagt seg ned. Etter 2 min blir det helt tyst... Lille G har endelig sovnet....Puuuuhhhh...
For en jobb det er med denne sovingen på dagen... Ikke morro når man ser at de er trøtte og gjør alt for å hjelpe de i søvn, og de bare stritter i mot...
Enden på visa var iallefall god... Lille G fikk litt søvn, og Musty kom seg igjen når vi var hjemme...
En sliten mor sitter nå i sofaen med et glass rødvin!
